Dette innlegget handler om hageglede, litt om hagepress, men mest om undring!
Med ny anlagt hage i fjor sommer, har jeg min aller første vår i hagen nå. Jeg startet som helt nybegynner og totalt grønn (selv om jeg nærmer meg 50 snart.... )
Nå går jeg bare rundt å titter med store øyner, full av undring og begeistring over hva som skjer rundt meg.
Jeg har bittelitt kunnskap om hage nå, men den er kun teoretisk og kommer fra utallige timer med nesen i hageblader eller foran datamaskinen, i løpet av vinteren.
Så det å se hagevåren komme, rett under føttene mine, er en fantastisk opplevelse, og den kan man ikke lese seg til.
Alt jeg plantet i fjor var helt tilfeldig. Jeg visste knapt forskjellen på stauder og sommerblomster, eller knoller og løk.
Jeg håper bare at denne undringen og begeistringen aldri avtar! At jeg for hver ny vår som kommer har den samme hagegleden som jeg kjenner nå!
Jeg vet jo nå at man må ta hensyn til jordtyper og klimasoner, at det må gjødsles og beskjæres. At noe må overvintres inne, og at noe planter liker sol og noen vil ha litt skygge. For ikke å snakke om skadedyr og nyttedyr, og sykdommer som kan invadere hageidyllen.
Ingenting av dette kunne jeg noe om sist vår når jeg startet. Full av iver sådde jeg de blomstene som jeg syntes var fine. Frøposer ble bestilt på nettet, kun etter farger og form.
Og jeg må si at.......jeg var superfornøyd med hagen og plantene sist sommer. De vokste og trivdes, de så helt skjønne ut og luktet himmelsk.
Jeg kan iblant kjenne litt press, når hagebladene er veldig konkrete på sine råd om at hvilke planter som passer til det huset eller den hagen, og det er lister med hvilke blomster som skal stå opp mot en trevegg eller som passer best mot en murvegg.
At noen hager lider av personlighetsforstyrrelse var det en som nylig skrev......
At det er kaos hvis man ikke har en gjennomført stil i hagen, - som passer til huset!
Hvis du leter etter en splittet hagepersonlighet kan du gjerne ta deg en tur til meg. Jeg bor i et nytt hus, - men jeg ønsker meg den "gamle romantiske hagen", den som ikke er strømlinjeformet, den som har overraskelser og dufter man blir betatt av. Samtidig liker jeg det røffe, betong og stein, gammelt treverk og rustne armeringsjern.
Gleder meg til sommeren som kommer, nye blomstersorter i hagen, nye dufter å oppleve.
Jeg synes en hver liten plante som velger å stikk hodet opp av jorden denne våren skal applauderes.
